Skatt på jobbtelefon

Om du er bosatt i Norge, så er du nok godt kjent med at skattereglene mildt sagt kan være kompliserte. Eksempelvis så finnes det skatteregler vedrørende skatt på jobbtelefon.

Når du er ansatt i en bedrift, så kan bedriften tilby deg forskjellige goder. Dette kan være utgifter som bedriften dekker for deg (f.eks telefon, internett og enkelte forsikringer), eller så kan det være ting du får muligheten til å benytte deg av (f.eks treningsstudio eller hytte).

Det er imidlertid ikke slik at du kan begynne i en ny jobb og forvente at bedriften tilbyr deg goder. Dette er ofte oppgitt i stillingsannonsen, men godene bør aldri være hovedgrunnen til at du søker på stillingen. Det er heller ikke alle bedrifter som opererer med en slik ordning.

I denne artikkelen skal vi ta for oss temaet «skatt på jobbtelefon». Skatteregler kan som nevnt være ganske komplisert, og får en rekke mennesker til å klø seg i bakhodet et par ganger ekstra hver eneste dag. Her skal vi forsøke å gjøre det hele litt enklere for deg!

Arbeidsgiver kan dekke telefon

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver dekker telefon for sine arbeidstakere.

Dette er spesielt vanlig i stillinger hvor telefon er et viktig verktøy i arbeidet, men det er ingen forutsetning. I teorien kan arbeidsgiver dekke telefon for enhver arbeidstaker, om de skulle ønske det.

Selv om du har jobbtelefon, så kan det være lurt å skille mellom telefonbruk som har med jobb å gjøre og telefonbruk som er av personlige interesser.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med to forskjellige telefoner – en jobbtelefon og en til privat bruk. Men sistnevnte er naturligvis noe arbeidstaker må sørge for selv!

Betingelsene bør være klare

Før du takker ja til at arbeidsgivers tilbud om å dekke telefonen din, så er det viktig at betingelsene er helt klare. Det vil være svært fordelaktig for begge parter, da begge vet hvilke kriterier de har å forholde seg til.

Som arbeidstaker er det fort gjort å glemme at arbeidsgiver belastes for alt man foretar seg på telefonen. For nå til dags så brukes jo mobilen til mye mer enn bare det å ringe og sende SMS. Mobilen kan også brukes til å booke bord på restaurant og kjøpe konsertbilletter.

Dessuten kan det være en grunn å be arbeidsgiver om å utforme betingelsene skriftlig, slik at dere begge har noe å referere tilbake til på en veldig enkel måte. Det vil være svært praktisk om det skulle vise seg å være nødvendig.

For arbeidsgiver kan det være aktuelt å reflektere over følgende aspekter før det utstedes et tilbud om det å dekke telefon for arbeidstakerne:

  • Hvordan forventer arbeidsgiver at arbeidstaker bruker mobiltelefonen? Kan arbeidstaker bruke mobilen til akkurat det vedkommende vil utenom arbeidstid? Eller skal arbeidstaker trekkes for privat bruk av mobilen?
  • Hva skjer med jobbtelefonen om det skulle skje noe med arbeidstaker som gjør at vedkommende er ute av stand til å jobbe i en lengre periode? Eksempelvis om arbeidstaker blir sykemeldt, eller går ut i noen uker/måneder foreldrepermisjon?
  • Hvilke spesifikke ting er det jobbtelefonen kan brukes til? Eksempelvis så kan arbeidsgiver velge å sperre mobilabonnementet for enkelte aktiviteter, og da er det viktig at arbeidstaker er informert om dette.

Skatteregler ved jobbtelefon

Det å skulle få jobbtelefon kan høres ganske kult ut. Og det er det kanskje også, men det er viktig å ikke bli revet med. I likhet med inntekt så er det flere skatteregler du er nødt til å forholde deg til om du har jobbtelefon, og disse bør du være ha oversikt over til enhver tid.

Om arbeidstaker får muligheten til å benytte seg av bedriftens goder utenom arbeidstid, så er dette noe som reguleres av et spesifikt sett med regler. Og disse skattereglene kalles for sjablongregelen.

Sjablongregelen forteller oss at alle arbeidstakere har en skattepliktig fordel på 4392 kroner per år i forbindelse med jobbtelefon og lignende goder.

Skattereglene vil også variere litt med utgangspunkt i løsningen arbeidsgiver og arbeidstaker har blitt enige om. Nedenfor skal vi derfor ta en nærmere titt på de forskjellige løsningene.

Når abonnementet er registrert på arbeidstaker

Når bedriften dekker telefonen din, så kan dette gjøres på forskjellige måter. En jobbtelefon er også avhengig av et mobilabonnement for å fungere, og dette kan bedriften velge å registrere på hver enkelt arbeidstaker.

Om mobilabonnementet står oppført på arbeidstakers navn, så regnes jobbtelefonen som en utgiftsgodtgjørelse. En utgiftsgodtgjørelse er en utgift som kommer som følge av jobben. Og da spiller det ingen rolle hvem som egentlig betaler fakturaen hver eneste måned.

I enkelte tilfeller så kan dette være en veldig praktisk løsning. Eksempelvis om ikke arbeidstaker har spesielt store utgifter i forbindelse med mobilbruk med unntak av arbeidssituasjon.

Om mobilabonnementet koster arbeidstaker eller bedriften mindre enn 4392 kroner i året, så er det ikke nødvendig å holde regnskap på det. Mindre summer berøres nemlig ikke av skattereglene på samme måte som regninger som er over dette beløpet.

Når abonnementet er registrert på arbeidsgiver

Bedriften kan også bestemme at mobilabonnementet skal registreres på arbeidsgiver. Og da er det en gode som kalles naturalytelse.

I praksis betyr det at arbeidsgiver skal betale 366 kroner hver eneste måned der tjenesten er i bruk. Og det spiller ingen rolle hvor vidt beløpet på fakturaen er større eller mindre enn denne summen. Arbeidsgiver skal betale 366 kroner, og ikke en krone mer eller mindre.

Hvor praktisk denne løsningen er vil variere med utgangspunkt i arbeidstakers mobilbruk. Om arbeidstakers mobilbruk ikke er særlig stor, så vil den skattepliktige fordelen være større enn de faktiske utgiftene.

Et kombinasjonsabonnement

Som nevnt innledningsvis så er ikke en slik avtale bare sort/hvitt. Noen bedrifter dekker flere utgifter enn bare telefonregningen, f.eks bredbåndstilgang, og det vil i så fall kalles et kombinasjonsabonnement.

I et kombinasjonsabonnement så vil mobilabonnementet står i arbeidsgivers navn og dermed være en naturalytelse. Bredbåndstilgangen, derimot, vil være registrert på den aktuelle arbeidstaker, og det vil være en utgiftsgodtgjørelse.

Også her opererer man med de samme summene som ovenfor. Fordelsbeskatning er aktuelt frem til utgiftene når 4392 kroner.

Når utgiftene har nådd 4392 kroner, så trenger verken arbeidsgiver eller arbeidstaker å bekymre seg for det mer før de går over i et nytt år. Da begynner hele prosessen på nytt.

Å bruke jobbtelefonen til private formål

Et aspekt som ofte fører til litt forvirring i forbindelse med jobbtelefon, er hvordan bedriften stiller seg i forbindelse med privat bruk. For dette er naturligvis noe forskjellige bedrifter har forskjellige holdninger til.

Dette er noe du er nødt til å klargjøre med bedriften du jobber i, slik at begge parter vet hvilke betingelser de har å forholde seg til. Grunnen til at det er såpass viktig er at mobilen spiller en viktig rolle i menneskers hverdag i dag.

Før i tiden var det slik at mobilen ble brukt til kun det å ringe til noen for å snakke, samt det å sende en og annen tekstmelding. Men det har vært en enorm utvikling på dette området, og mange mennesker føler at de har hele livet sitt på telefonen. Og det kan jo også stemme.

Eksempelvis er det mange som bruker mobiltelefonen sin til å kjøpe ting. Og om telefonen din er en jobbtelefon, så vil de første 1000 kronene være skattefrie. Resten er du nødt til å skatte for. Enklere enn det blir det ikke!

Mobilabonnementpris
Logo